Pristine med suksess i Memphis - written for Norwegian Bluesnews February 2012

Pristine med suksess i Memphis

Tromsøbandet Pristine gjorde seg bemerket under årets International Blues Challenge i Memphis der de representerte Norge og Norsk Bluesunion. I selve konkurransen kom de ikke lenger enn til semifinalen, men de var et av bandene som virkelig ble lagt merke til i denne store internasjonale bandkonkurransen som fant sted 31. januar til 4. februar. 118 band og 85 solo/duo-acts konkurrerte på 19 scener.
Det var andre år på rad at Tromsø hadde representanter i IBC, siden Urban Blues Band deltok i 2011. Ikke verst av en by uten en lokal bluesklubb. Kanskje kan dette inspirere noen ildsjeler til å sette i gang en klubb? Musikkmiljøet for øvrig i Tromsø er veldig bra, så det burde ikke stå på det. Herved er oppfordringen sendt.

Pristine fikk først sjansen 31. januar i FedEx International Showcase som gikk av stabelen i New Daisy ganske langt nede i Beale Street. Her ble 16 ”utenlandske” band/artister presentert med ca 15 minutters spilletid hver. Neste spillejobb var under selve konkurransen. På første runde onsdag spilte de på Club 152 lenger opp i Beale Street. Det var bra med folk og det ble kjempestemning foran scenen. Det ble tydelig at bandet skilte seg kraftig ut og at musikken gikk hjem hos amerikanerne.
Club 152 ble en liten base for Pristine som også spilte her torsdag. Da strømmet det inn folk rett før de spilte. Stedet var helt fullt da de startet. Det var som om taket løftet seg i deler av låtene. Det var merkbart færre folk på neste band noe som var morsomt for oss nordmenn.

Semifinale
Semifinalistene ble utropt sent på natta på hvert spillested etter konkurransene. Det var stor jubel da det ble klart at Pristine gikk videre. På fredag var det semifinale på den legendariske klubben BB Kings langt oppe i Beale Street. Det var for øvrig samme sted som bysbarna Urban Blues Band spilte sine kvartfinaler i 2011. Og her endte IBC for Pristines del. Selv mente de at de spilte på sitt aller beste på denne semifinalen, men det var altså ikke nok. På forhånd tenkte vi også at Pristine muligens beveget seg utenfor det tradisjonelle bluesbegrepet. Amerikanere er generelt ganske konservative når det gjelder dette, i hvert fall har det vært tilfelle i IBC-sammenheng. Det var imidlertid ikke hovedinntrykket når det gjaldt publikummet disse kveldene.

Snakkis
Det har vært moro å være nordmann i gata i Memphis denne gangen. Pristine ble litt av en snakkis og flere ganger fikk jeg høre: - From Norway? Oh, do you know Pristine??” Jo takk, måtte jo innrømme at Norsk Bluesunion hadde bidratt til å sende Pristine til Memphis. Når sant skal sies var det også mange som bemerket at kanskje var de utenfor bluesskalaen, men hva gjorde nå det når de var så gode?
Bandets karismatiske vokalist Heidi ble stoppet sånn ca hver tiende meter i Beale Street når hun var ute og gikk. Da vi spiste på balkongen utenfor Club 152 var det en jevnlig strøm av folk fremme for å snakke med dem. På kveldene og på finalen lørdag var det flere som var interesserte bl.a. Janiva Magness og Roomful of Blues-vokalist Phil Pemberton. Det ble dessverre ikke anledning til å treffe Magness da Pristine på det tidspunktet ikke var i samme lokale, men Pemberton fikk snakket med dem.
Og det fikk mange flere også. Styremedlem i The Blues Foundation, Ricky Stevens ble introdusert for Heidi på Superior Bar under Blind Racoon Roots & Blues Showcase og han skrev dette på Facebook-veggen til Pristine etter The IBC: ”I saw a couple of 25 minute sets. I'd love to see the full show. Excellent players and the lead vocalist is fantastic!”
Det ble også anledning til å jamme på de forskjellige spillestedene, og medlemmer av bandet var på scenen, både på Rum Boogie Cafe, Club 152 og New Daisy.
Pristine har fått kontrakt med det anerkjente publisistselskapet Blind Racoon Roots & Blues i Memphis og de har bistått i å gi dem ekstra spillejobber. Eier Betsie Brown var vinner av Keeping the Blues Alive-prisen i 2009 og vil nok gjøre en god promoteringsjobb for dem. Etter IBC fikk Pristine spillejobb på Hard Rock Cafe mandag og 2 dager etter det spilte de på Bluesberry Cafe i Clarksdale, Mississippi.

Knytte kontakter
IBC er stedet for å få nyttige kontakter spesielt hvis du er musiker eller jobber med booking. Mange artister kommer på de forskjellige konsertene og visittkort byttes stadig. Jamsessions foregår over hele byen.
I tillegg til selve musikken er det viktig å få med seg inntrykkene rundt hele miljøet rundt Beale Street. Kjerneområdet på Beale Street er knappe 250 meter langt og innenfor det området vrimler det av spillesteder. Et høydepunkt i år som i fjor var Brandon Santini (som siden i fjor også har spilt i Norge) som spilte flere kvelder på The Blues Hall vegg i vegg med Rum Boogie Café. Blant annet var Victor Wainwright gjest flere ganger og det samme var Phil Pemberton fra Roomful of Blues. Mange trakk inn der etter hvert. Trampled Under Foot var igjen et absolutt høydepunkt, men i 2012 var kanskje det største musikalske høydepunktet Pristine. Det må være lov til å si det selv om man er norsk.

Finalen
Finalen lørdag ble som vanlig holdt på The Orpheum, et kjempestort teater i tre etasjer i den gamle skolen. Et mektig skue både for publikum og artister. Finalen varierte i kvalitet, men hovedinntrykket var veldig bra. Finalen tar tid da den starter allerede kl 14 og avsluttes ca kl 23. Ute i hallen er det like interessant hvor det er lagt opp til at folk møtes og utveksler kontaktinfo. Selv hadde jeg like mye utbytte av det som selve konsertene under finalen.

Vinnerne
I bandklassen vant The Wired Band fra Washington Blues Society. Andreplassen gikk til The Bart Walker Band (Nashville Blues Society) og tredjeplassen til Paula Harris (The Golden Gate Blues Society).
Vinner av solo-duoklassen var Ray Bonneville fra Ozark Blues Society of Northwest Arkansas.Andreplassen her gikk til Dr. Don's Double Dose fra Sydney Blues Society.
Vinneren av the Gibson Guitarist Award ble Bart Walker  og the Lee Oskar Top Harmonica Player ble vunnet av Randy McQuay .

I Memphis: Sveinung Lervåg
Written for Norwegian Bluesnews February 2012 http://www.bluesnews.no/forsiden/2-siste-nytt/1250-pristine-med-suksess-i-memphis

Norske band i Blues Challenge i Memphis - written for Norwegian Bluesnews February 2011

Norske band i Blues Challenge i Memphis

The 27th International Blues Challenge (IBC) gikk av stabelen 1.-5. februar i Memphis, Tennessee. Dette er verdens største talentkonkurranse for usignerte bluesartister, og i år omfattet konkurransen 110 band. 700 musikere med ca 510 opptredener fordelt på 40 stater og 13 nasjoner viser hvor enormt dette er. Norge var i år representert med The Urban Blues Band (bildet) og Rita Engedalen & Morten Omlid.
I år var det for første gang to norske band med. Union Blues Band anno 2010, The Urban Blues Band, var påmeldt av Norsk Bluesunion og deltok i klassen for band. I tillegg var Rita Engedalen & Morten Omlid under navnet Rita Engedalen Blues Duo, påmeldt i kategorien solo/duo. Begge satte sine spor underveis. Tirsdag 1. februar spilte begge på FedEx International showcase hvor 20 ”utenlandske” band/artister ble presentert med ca 15 minutters spilletid hver. Det var mange anerkjennende nikk og kommentarer til begge to.

I konkurransen som begynte onsdag var det 30 minutters spilletid og strenge regler. Det blir minuspoeng dersom man spiller over tida. Dersom man promoterer egne CD-plater kan det også gi minuspoeng. Jeg så flere ganger artister som tok lange lydsjekker fikk beskjed om at de begynte å ta tida. I tillegg var det eksempler på at folk som etter spilletida prøvde å presentere bandet, fikk det tolket som overtramp. Slike hendelser kan være med å avgjøre om man kommer videre eller ikke.

The Urban Blues Band
spilte begge kvelder under konkurransen på legendariske BB Kings Blues Club og var veldig fornøyd med det. En av årsakene til dette var nok at dette stedet var et av få steder som hadde Hammond B3, noe som bandets nyeste medlem Dan Tømte måtte ha. Dan Tømte deltok på The IBC også for to år siden med unionsbandet Shuffle Service, og er kanskje med det eneste nordmann som har deltatt to ganger. Urban Blues Band fikk med seg publikum i begge settene.

Rita og Morten
spilte begge kvelder på Kings Palace 50 meter fra BB Kings, og heldigvis ble det mulig å få med seg begge gig’ene hver kveld. De leverte to solide sett og fikk veldig god respons fra publikum. (Bildet under).

Det deltok 10 band på hvert sted og fire gikk videre til semifinalen fredag. Ingen av de norske gikk videre, men det var likevel ingen grunn til surmuling da dette har vært en gyllen sjanse til promotering og kontaktknytning som garantert vil være nyttig videre.
Når dette er sagt var det likevel rart for undertegnede at fire av ti band skulle rangeres foran de norske. Riktignok fikk vi ikke sett alle artistene på hvert sted, men med hånda på hjertet (og i et forsøk på å være upartisk) så vi ingen som var bedre enn de norske. Dette er imidlertid selvsagt subjektivt både for undertegnede og for dommerne.
Et fellestrekk for både The Urban Blues Band og Rita Engedalen Blues Duo var at de var bandene som utvidet bluesbegrepet mest av dem jeg hørte. Tradisjonelt er amerikanerne glad i blues som ikke utfordrer sjangergrensene i særlig grad. The Urban Blues Band har elementer av rock og bluesrock, og folk/countryassosiasjoner dukker nok fort opp til de som lytter til Rita og Morten. Da glemmer man at den gamle Hill country bluesen jo nettopp inneholdt elementer av de forskjellige stilartene.

Finale
Finalen lørdag ble som vanlig holdt på The Orpheum, et kjempestort teater i tre etasjer i den gamle skolen. Et mektig skue både for publikum og artister. Finalen varierte i kvalitet men bandklassen ble nok dominert av gitarblues, selv om noen skilte seg ut.
I klassen for solo/duo ble det en litt overraskende tysk seier til duoen Georg Schroeter og Marc Breitfelder fra The Baltic Blues på henholdsvis piano og munnspill. Duoen har holdt på i 21 år og har gitt ut 16 album og vært vinnere av henholdsvis Baltic Blues Challenge 2009 og German Blues Award 2010.
I klassen for band ble det seier til The Lionel Young Band fra The Colorado Blues Society. Et kjempeband hvor Lionel Young er en karismatisk frontfigur som spiller bluesfiolin på en måte som sjelden er hørt. Han spiller ”bluesgitar” på fiolinen og når han bruker buen høres det ut som en slidegitar i fullt kjør. Uten tvil en populær seier for mannen som i 2008 vant finalen for solo/duo acts. Dermed er han den første som hur vunnet begge prisene i IBC.

Gitaristprisen
gikk til Rob Blaine fra Chicago fra bandet Rob Blaine’s Big Otis Blue. Klassisk Chicagoblues med ekstra trykk på gitarsoloer. I konkurransen for band ble de nummer tre.
Det var imidlertid mange band som man må merke seg. Her er et knippe som det anbefales å lete opp: Grand Marquis, Alex Wilson, Valerie June, Mud Dog, Harrison “Sweet Taste” Kennedy, franske Mountain Men.

The Urban Blues Band sammen med Billy Gibson, fra v. Dan Tømte, Trond Johansen, Gibson, Birger Meyer Gjerdrum og Ottar Tøllefsen.

Beale Street
I tillegg til selve musikken er det viktig å få med seg inntrykkene rundt hele miljøet rundt Beale Street. Kjerneområdet på Beale Street er knappe 250 meter langt og innenfor det området vrimler det av spillesteder. Det mest kjente stedet er nok Rum Boogie Café som har live blues sju dager i uken. Det var mange høydepunkt og et var Trampled Under Foot med gjester, som spilte lørdag både på Rum Boogie Café og The Kings Palace. Livekonserten på Notodden i 2009 er nå kommet på vinyl og LP’er ble satt på scenen under konserten på Rum Boogie Café. Etter TUF-konserten ble det jam med bl.a. Bob Margolin, Matt Hill, Sean Carney, Liz Mandeville, Phil Gates, Nick Schnebelen, Vince Johnson og vinnerne av årets IBC.
Et annet høydepunkt av Brandon Santini, Victor Wainwright, Josh Roberts (fra Reba Russell Band) og Greg Gumpel som spilte flere kvelder på The Blues Hall vegg i vegg med Rum Boogie Café. Mange trakk inn der etter hvert.

Valerie June var en av artistene man bør merke seg for framtida

IBC er også stedet for å få nyttige kontakter spesielt hvis du er musiker eller jobber med booking. Mange artister kommer på de forskjellige konsertene og visittkort byttes stadig. Jamsessions foregår over hele byen.
Hver dag var et deltakerband invitert på amerikansk frokost-TV, og Rita Engedalen Blues Duo var et av innslagene som ble invitert med for å spille et par låter. Dessverre er amerikansk sensur ganske så ufrivillig latterlig noen ganger, og de ble kuttet midt i en låt fordi låta inneholdt banneord. Ganske spesielt, men definitivt en opplevelse for Rita og Morten. Uansett ble det en meget god promotering av to gode musikere.
Urban Blues Band ble intervjuet av Liz Mandeville i Chicago Blues Guide som er et amerikansk nettsted som har som mål å promotere bluesen i Chicago, men som også tar for seg bluesen andre steder i USA. Det samme ble for øvrig også undertegnede så det ble mange norske som fikk uttrykt seg i media der borte.
Tekst og bilder: Sveinung Lervåg
written for Norwegian Bluesnews February 2011- http://www.bluesnews.no/forsiden/2-siste-nytt/995-norske-band-i-blues-challenge-i-memphis

Nick Moss - Privileged - written for Blue Bella Records, January 2011.

I had seen Nick Moss several times in 2010, first in Memphis, TN and then at Notodden Blues Festival, Norway where I could not resist attending his show with his great band The Flip Tops 3 times in 2 days...

Nick Moss at Skedsmo Blues Society May 12th 2011 
Photo: Sveinung Lervåg (c)

The rumors that preceded him in Norway gave words about a new "young" artist playing the traditional Chicago Blues in the old fashioned way like his musical ancestors. His new album “Privileged” however was a big surprise. Yes, it’s in many ways a traditional blues album, yet it is so much more; it's a great blend of blues, blues rock and rock’n roll. Just listen to "Bolognious Funk", a genuine masterpiece which sums it all up.

His gigs in Norway were all successful and may he be well received by the European blues societies, clubs and festivals.

Sveinung Lervåg
Østkanten Blues Society, Oslo
Norwegian Blues Union

Written for Blue Bella Records, January 2011.